Blir aldri utlært som gardbruker

Tekst og foto: Sigrid Skjølsvold

Utigard Fosseide ligger midt i bygda, med flott utsikt nedover dalen. Her bor Frode Storås Fosseide, Gry Berggård og barna Erik og Jo. De venter familieforøkelse når som helst, og alle gleder seg veldig til det. 

Frode har drevet gården siden 2006. Han har aldri har vært i tvil om at han skulle bli gardbruker. Interessene for maskiner han han hatt hele livet, og husdyrinteressen kom da han tok over drifta, forteller ha  

Han var bare 22 år da han tok over garden, og etter det har han jobba hardt og utvida produksjonen betydelig. Han har kjøpt til sammen over 70.000 kg i melkekvote, og er nå oppe i 166.000 kilo i grunnkvote. Fjøset ble totalrenovert i 2010. Da bygde han på ny ungdyravdeling, og utvida fra 18 til 32 kubåser, med skinnebane, avtagere og appetittforvogn. Men det er fortsatt et båsfjøs, påpeker han.

På spørsmål om hva han tenker om båsfjøs svarer Frode at han gjerne skulle ha hatt løsdriftsfjøs, og at det skal bli nytt fjøs en gang i framtida. Men når det er sagt så synes han at dyra har det bra i båsfjøs også. Og tungarbeidet i fjøset er borte, med de moderniseringene han har gjort. 

Med flere dyr i fjøset er det også behov for mer for. Frode har dyrka opp jord i flere omganger. 

– Jeg begynte å dyrke opp mer jord første gang i 2011. Jeg tror garden var på 143 mål da jeg tok over. Nå har jeg dyrka opp 35 mål til, holder på med 15 nye mål nå, og leverte søknad på dyrking av 45 mål til i går, smiler han. 

Det er melkeproduksjonen som gir det meste av inntektene på gården. For å utnytte plassen i fjøset har han også noen kastrerte okser. Det er bra beitetilgang, så dyra er ute så mye som mulig. Det er mest praktisk å fore med rundball, så det er slutt på å legge silo. Frode har maskinsamarbeid med Lars Røen på Landsem, både i våronna og med rundballpressing. Det fungerer veldig bra, synes han. 

– Ikke noe kulturkrasj å komme hit

Gry er fra Tydal. Hun flytta sammen med Frode i 2018. Når vi spør hvordan det var å komme hit til bygda sier hun at Rindal er veldig likt Tydal, og at det slett ikke var noe kulturkrasj å komme hit. Hun valgte å flytte da sønnen Erik skulle begynne i første klasse, slik at han fikk begynne på skolen i Rindal. 

Gry trives godt med livet på gården. Hun innrømmer at hun ikke visste så veldig mye om gårdsdrift fra før. Men hun har hatt besteforeldre, onkel, og nå søskenbarn som driver gård, og har vært mye hos dem, så hun var kjent med livsstilen og arbeidsmengden som følger med, og innforstått med det. For det er ingen tvil om at man må jobbe mye når man driver gård. Det innebærer også at den som tar seg av hus og barn må stå på mer enn det som er vanlig. 

Frode har faste avløsere, slik at han har fri fra fjøset en kveld i uka og ei helg i måneden. Men arbeidet på gården er mye mer enn bare fjøsstell. Han får en del hjelp fra kårfolket, men det meste av arbeidet må han gjøre selv. Med fjøs blir man mer bundet enn de fleste andre, og det er ikke like lett å delta på fritidsaktiviteter med barna. Slike aktiviteter foregår som oftest i den tida det er fjøsstell. 

– Vi prata mye om det i starten, sier Gry.

– Frode var opptatt av dette med ansvar. Som alenemor for Erik i fem år visste jeg jo litt om ansvar, selv om det ikke er helt det samme. Så det var ikke vanskelig å komme hit. Jeg visste hva jeg gikk til.

Hun forteller at hun er interessert i gårdsdrifta, og prøver å lære litt etter hvert. Hun har oversikt over hva som skjer på gården, og har tenkt at det er en fordel å lære det aller meste, slik at ikke alt er avhengig Frode, og at han ikke alltid må gjøre alt selv. Hvis man skal regne arbeidstimer så jobber han jo mer enn 200 prosent 

– Det er viktig å ha ei innstilling om at man skal lykkes, og at det skal gå bra. Det gjelder å være løsningsorientert. Man kan ikke bare gi opp og si at dette får vi ikke til, sier hun. 

Nok arbeid til to, men ikke nok inntekt

Gry er utdannet barnevernspedagog, og har tanker om å ta barnehagelærerutdanning i tillegg, slik at hun etter hvert kan få jobb i nærheten. Dessverre er det slik at man ikke kan basere seg på at begge jobber hjemme på gården. Det blir ikke nok inntekt av det. 

– Det er veldig synd, for det er jo mer enn nok arbeid til to, sier Frode. 

– Drifta av gården er jo både arbeid og hobby, og man MÅ være interessert, ellers går det ikke.

Fleksibel må man også være. Man er avhengig av vær og vind, og når godværet kommer om sommeren så må man benytte seg av det og jobbe. Man kan ikke dra til Hunderfossen med barna akkurat da. 

Pusset opp hele huset

Frode og Gry og barna bor i det eldste huset på gården. Det er et gammelt hus, og utgangspunktet var dårlig, men alt ble pusset opp i løpet av få år. Det sto ferdig bare et par dager før Jo ble født.

- Vi har bygd oss et fint hjem. Vi er veldig fornøyd med huset, sier Gry.

- Vi er begge opptatt av kvalitet. Det vi gjør skal gjøres ordentlig, og det skal vare. Det gjelder gårdsdrifta også. Frode er råflink som gårdbruker. Han gjør jo alt sjøl, og det han gjør blir jo så bra!

Frode slår fast at man aldri bli utlært som gardbruker. Man lærer noe nytt hele tida. For barna er det også lærerikt å vokse opp på en gård, synes han. Man lærer å være kreativ og løse problemer selv.

Ønsker mer forståelse

Gry og Frode har ofte ønsket seg mer forståelse fra andre for hvordan livet deres egentlig er. Det er mange som synser og ikke forstår hvor mye de har å gjøre og hva det faktisk innebærer å drive gård.

- Mange forstår ikke hvor vanskelig det er å delta på det som skjer på kveldstid eller i helger og ferier. Frode er mye ute og borte og jobber, og det er slik det må være. Arbeidet må gjøres, og om det utsettes så er det fortsatt han selv som må gjøre det, sier Gry.

- Men vi er heldige som har familie både her og i Tydal som støtter oss hvis det trengs, legger hun til.

- Heldigvis trives vi alle godt her hjemme, og det er alltid noe å gjøre her, sier Frode.

Et viktig yrke

Han har merket seg at det er et stort engasjement rundt landbruk i samfunnet, og han tenker at det viser at det er et viktig yrke. Men han kan ikke lese for mye i kommentarfeltene. Det er alt for mange merkelige og usaklige kommentarer, så det er best å skjerme seg litt. Men han har også inntrykk av at folk har blitt mer opptatt av matvaresikkerhet og dyrehelse etter at koronaen kom. Det kan gi litt ekstra motivasjon for å stå på videre.

Tid til å leve er ikke bare å ha fri

Til slutt spør vi familien hva «Tid til å leve» betyr for dem. Frode svarer:

- Tid til å leve er ikke bare å ha fri. For meg handler det også om den tida man bruker på å arbeide, når man liker arbeidet sitt. Ellers setter vi pris på naturen rundt oss, og mulighetene til turer i skog og fjell.