Hytteparadiset Rørdalen

– Her har vi tid til å leve

Tekst og foto: Sigrid Skjølsvold

Mange har funnet sitt hytteparadis i Rindal. Det er ikke minst friluftsfolk som forelsker seg i bygda og alle mulighetene som finnes her, året rundt. I Rørdalen er det hytter over alt, og flere familier har funnet drømmehytta si her.

Helårsparadiset i Seterlia

Ved enden av Rørdalen, nær grensa til Orkland, ligger Seterlia og Høglitjønna. Det er en fredelig plass med noen få hytter spredt i skogen, og utsikt mot blant anna Jolifjellet og Gjømshøgda.

Turid Bergmann og Thomas Berg Johansen fra Trondheim kjøpte hytte her for fem år siden. Paret har to barn, og de bruker hytta så mye som mulig, året rundt. Hele familien setter stor pris på naturen, dyrelivet, friluftslivet og turmulighetene, bading om sommeren og skiturer om vinteren. Det har blitt deres helårsparadis.

Turid og Thomas forteller at det var ganske tilfeldig at de fant drømmehytta her for fem år siden.

På det tidspunktet hadde de hytte rett ved veien i Børsaberga. Der var det ingen turmuligheter, og de ønska seg ei hytte som de kunne bruke året rundt. De lette i Trøndelag, og Rindal lå jo ikke i Trøndelag da.

– Fylkesgrensa gikk rett over vannet her, sier de, og peker.

Så fikk de et tips fra en kamerat, om ei hytte som var til salgs i Rindal, og dro for å se på den. Allerede ved første blikk var de sikre på at dette var det rette stedet for dem.

Stille og rolig

De trives godt med å være litt for seg sjøl, men samtidig ikke langt unna hytteområdene ved Rørvatnet med badeplassen og alle mulighetene som finnes der. Det er først og fremst stille og rolig her på hytta, men likevel kort vei til folk hvis man vi møte noen, sier de.

Tomta er stor, og hytta er romslig. Den hadde god standard da de kjøpte den, så det har ikke vært nødvendig å gjøre særlig mange oppgraderinger. Det eneste store prosjektet de har gjennomført er å bore etter vann. 

Nå har de både innlagt vann og strøm. De føler ikke at det er et krav å ha alle fasiliteter på hytta, men de innser de at innlagt vann strøm gjør at de bruker hytta enda mer.

Turid og Thomas jobber begge turnus i helsevesenet. Men i feriene, og så å si alle helger de har fri, er de på hytta. Barna trives også veldig godt her.

Har blitt godt kjent i bygda

Familien har begynt å bli kjent i Rindal, og benytter seg av flere tilbud, som Fjelltrimmen, Småtrolluka og Kulturvøkku. De synes at det generelt er bra tilbud med arrangementer og fritidsaktiviteter i Rindal. 

At det ikke ble noe av Småtrolluka i år er et savn for barna, men det er likevel aldri noe problem å finne på noe å gjøre her. De har nylig kjøpt seg såkalte «Stand up paddleboard», som de har testet både på Høglitjønna og på Rørvatnet.

Turglede både sommer og vinter

Familien har stor glede av alle turmulighetene i nærheten av hytta. Det er knallbra utsikt på toppene, synes de, og er overrasket at det ikke er mer folk å se på alle de flotte turene i fjellet.

- Her slipper vi i alle fall å gå i kø!

Om vinteren er de nær oppkjørte skiløyper, og det setter de også setter veldig stor pris på. 

Tid til å leve - Ikke noe stress

Turid og Thomas forteller at de kjenner seg godt igjen i Rindal sitt slagord «Tid til å leve». Nå de er på hytta tar de seg tid til å oppleve ting, og det er ikke noe stress.

– Det er nesten skummelt. Det er så stille at man sover tre timer lenger enn normalt, ler Thomas.

Turid Forteller at noe av det som fascinerte dem mest i starten var dyrelivet rundt hytta. Rett borte i skogen her bor ei ugle, som de ofte hører, og noen ganger ser.

– Vi har sett veldig mange forskjellige dyr, fugler og insekter her, og de er til og med ofte større enn de samme dyrene og insektene hjemme i Trondheim, smiler hun.

– Vi anbefaler gjerne folk å komme til Rindal!

– En åpenbaring!

Hege Bakke og Lars Leth-Olsen kjøpte hytte i Lykkja hyttefelt ved Rørvatnet for fire år siden. Det har de aldri angret på.

Lars forteller at onkelen hans hadde hytte i området, og selv hadde han tenkt på at han kunne ha tenkt seg ei hytte her. Han begynte å tenke på å kjøpe hyttetomt, men så ble ei hytte til salgs ved Rørvatnet. Da de fikk se den koselige tømmerhytta var de aldri i tvil.

Lia nedenfor tomta var gjengrodd av trær, men de fikk ryddet bort noe av skogen. Nå er 70 trær felt, og det har åpenbart seg en fantastisk utsikt over Rørvatnet. Det var en stor jobb, men det var det verdt, slår de fast.

Stor familie

Paret har til sammen åtte barn, så det er mange som har glede av hyttelivet. Og hytta blir dertil mye brukt.

Familien setter stor pris på turmulighetene i Rindal og i nabokommunene. De har nylig vært i Todalen, og gått tur i Trollheimen derfra. Og det er ikke lenge siden de var på tur mot Kårøyan.

– Det er utrolig mange fine plasser å oppleve her. Tenk at folk kjøper hytte på Oppdal og Røros, og så har vi denne perlen her, bare en og en halv time fra Trondheim! Vi slipper å bruke mye tid på å kjøre, og her er det jo så fint både sommer og vinter, sier de.

Hege og Lars er begge interessert i fisking, så de tar ofte båten ut på vatnet med fiskestanga. Størrelsen på fisken varierer, forteller de.

Om sommeren plukker de mye bær, og litt sopp. De finner de fleste sorter bær i området.

Trivelig miljø

De bruker også å gå tur rundt Rørvatnet. Det er alltid folk her, hyttene i området er mye brukt, så man møter alltid noen man kan slå av en prat med.

Det er godt miljø blant hyttefolket her, og i påska bruker hyttefeltet å ha et eget arrangement, med konkurranser som isfisking og skyting på blink.

I tillegg bruker Rørvatnet vel å arrangere isfiskekonkurranse hver vinter, det er mange som er med både på isfisking og på arrangementer på badeplassen.

Sist vinter var det ekstra mye snø her, og Lars måtte grave en gang bort til inngangen på hytta. Det ble to meter høye vegger av snø på hver side, og han satte fakler inni passasjen, det ble veldig fin stemning, synes han.

- Det er godt at det er mye snø, for da er det alltid skiføre, sier Hege.

Hun forteller at hun er veldig glad i å gå på ski, og setter ekstra stor pris på at det ofte er oppkjørte skiløyper nesten inntil hytteveggen.

– Skjønner ikke hvor de får energien fra 

Lykkja hyttefelt ligger på eiendommen til garden Simonset, og det er Tore og Rune Simonset som er grunneiere i området. På andre sida av vatnet er tomtene delt ut fra gården Haugen, som eies av Arild Haugen.

Lars er imponert over innsatsen grunneierne legger ned her i hytteområdene.

- De gjør alt de kan for at vi skal trives. Jeg skjønner ikke hvor de får energien fra, sier Lars Leth-Olsen.

Familien prøver å bruke hytta så ofte de kan, og de fleste helger når de har fri. Det aller viktigste er roen de finner her, forteller de.

- Når vi kommer hit så kjenner vi at skuldrene senker seg. Vi har alltid noe å gjøre her, alltid prosjekter på gang, men det er rolig likevel.

Hæmbakakak er et høydepunkt

Er det andre ting som de har lyst til å si om Rindal? Ja visst, det er en ting til de vil trekke fram.

- Hæmstelt! Det er alltid et høydepunkt å kjøpe hjemmelaget bakst fra gardsbakeriet. Særlig hæmbakak, sier Hege.

– Her er det så stille

Lisbeth og Per Kvalvik fra Frei kjøpte hytte ved Rørvatnet for snart fire år siden. De ble umiddelbart begeistret for plassen, og for Rindal som hyttekommune.

Per Kvalvik er en ivrig fotograf og dronefører, og han har laget god Rindals-reklame med alle sine fantastiske bilder fra Rørdalen på Instagram. Han har sin første ferieuke alene på hytta når vi stikker innom. Senere i ferien får han selskap av kona. De trives utrolig god her begge to.

Per synes det er godt å være her, enten han er alene eller sammen med flere.

– Er jeg alene på hytta så ER jeg alene på hytta. Her er det så stille, sier han.

Først og fremst har han noen tanker om det å være høtttrindaling, og om Rindal som hyttekommune.

– Når vi kommer hit til Rindal så føler vi at vi er på besøk, selv om vi eier hytta. Vi har litt bortefølelse, selv om vi føler oss som hjemme. Vi som er fra Frei, vi er stort sett høflige og greie å ha med å gjøre. Vi stiller små krav og bråker ikke, smiler han.

Han setter stor pris på de koselige omgivelsene her i Rindal, og ikke minst på folket, som han synes er veldig trivelige. Han trekker spesielt fram grunneier Tore Simonset, som alltid legger ting til rette, og også stiller opp for å hjelpe i nødens stund.

– Tore vet ikke hva godt han skal gjøre for oss. Det er ikke mange ganger vi har bedt han om hjelp, men de gangene vi har gjort det har han virkelig stilt opp.

Forelsket i fjellet

At de kjøpte hytte i Rindal var egentlig ganske tilfeldig. De kommer jo ikke fra Trondheimsområdet, som de fleste andre som har hytte her. De har også litt lenger vei å kjøre til hytta, men det forhindrer ikke at de tar turen så fort de har mulighet. Per synes det er passe langt, ikke for langt å kjøre, men likevel såpass langt at man ikke kjører hjem igjen for å hente noe man har glemt.

Han forteller at de tidligere hadde et landsted på Smøla. Da de kjøpte det i år 2000 hadde de lyst til å være ute i havgapet. Men det var et gammelt hus, som krevde mye vedlikehold, og de måtte ta to ferjer for å komme dit. Det følte etter hvert at det ble mer styr enn fred og ro. De ble til slutt lei, og solgte huset etter 10 år. Da hadde de liksom prøvd DET. De følte de at de var ferdige med hytteliv, og ville reise og feriere på andre måter.

Etter hvert ble de mer og mer glad i fjella. De synes det var utrolig mye fin natur. På en tur i Innerdalen kom de i prat med en fra Aure som hadde nytte i fjellet, og et frø var sådd. De begynte å se etter ei hytte på fjellet. Etter hvert fant de en annonse på ei hytte på Nordmarka, og samtidig ei hytte i Rindal. De besøkte hytta på Nordmarka, og ble skuffet over at det bare var skog og myr der. Dette var ikke helt som Sunndalsfjella, og slett ikke som de hadde håpet. De var på nippet til å gi opp og kjøre hjemover igjen, men det ble likevel til at de svingte mot Rindal.

– Det var nok jeg som var mest ivrig, mer ivrig enn fruen, sier Per.

De fikk oppgitt hvor nøkkelen til hytta lå, og låste seg inn sjøl for å se. Lisbeth gikk først inn, åpna døra til stua og ble ganske overveldet over hvor fin den var.

Rask handel - med gressklipper og båt

Dette var på høsten, ikke den beste sesongen for salg av hytter, så de la inn bud straks, og fikk kjøpe den. Hytta var fullt møblert, og med gressklipper og båt på kjøpet.

Det er ei tømmerhytte, som har hatt to eiere før. Den er bygget på spesialbestilling, noe lavere enn standard takhøyde, fordi de som fikk hytta bygget ønsket den i gammel stil. Per er en høy mann, så han må bøye seg litt for å gå gjennom døråpningene, og for å se ut gjennom vinduene, men han er ikke den som klager. Han er strålende fornøyd med hytta, og de har ikke forandret på mye siden de kjøpte den.

De har fått innlagt strøm og internettilgang, men har ikke innlagt vann. Da slipper man i alle fall å tenke på frost og vannlekkasjer, påpeker han.

Etter at de fikk strøm har de fått installert varme som justeres med termostat, så det er alltid litt varme på. Snurredassen er bytta ut med forbrenningstoalett. En kjempeoppfinnelse, og en helt annen verden, ifølge Per.

Vei helt fram hele året

Om sommeren kjører de vegen over fra Haugen på Rindalsskogen for å komme til hytta. Men denne vegen brøytes ikke om vinteren. Når det er snø benytter de seg av det de kaller «vintervegen» fra Simonset, som Tore Simonset holder åpen for hyttefolket. Han brøyter veg helt fram til hyttene, og brøyter opp parkering nedenfor bakken hvis de ikke kommer helt opp på grunn av dårlig føre.

Per forteller at det går mye på ski her om vinteren. De går aller mest opp på Garbergsfjellet, men også i Trollheimen.

- Vi stortrives her på vinteren også. Her er det jo skikkelig vinter. Det er vi ikke vant med på Frei.

Vegen fra Haugen er skiløype om vinteren, forteller han. Da kjøres det løype fra Haugen og opp til toppen av Garbergsfjellet. Rett som det er svinger løypemaskina innom hyttefeltet, slik at det blir skiløyper nesten fra hytteveggen og ut i marka.

Nyter naturen

Per Kvalvik har dronelisens, og synes det er fint å ta med seg kamera i skogen. Her i Rørdalen har han naturen rundt seg. Det er utrolig mye fint å ta bilder av.

Innimellom fisker de ørret, og griller den.

– Det er trivelige folk over alt her. Jeg tror det har noe med at vi deler noe. Vi deler denne plassen, så vi har noe til felles. Da er det lett å prate sammen også, sier Per.

– Allerede første helga vi var her kom noen av naboene og banket på for å ønske oss velkommen.

Slekt i Rindal

Per Kvalvik har aner fra Rindal. Bestefar hans, Peder Kvalvik, var emissær, blant annet i Rindal. Han overnatta en gang på Austigard Grytbakk. Der møtte han Oline, som er Per si bestemor. Så han har mye slekt i Rindal. Far til Per ble født på Austgard Grytbakk, og var to år gammel da han og mora flytta til faren på Frei.

Per er interessert i historie, og er blant annet leder i Freiøya historielag. Etter at han kjøpte hytta i Rindal har han også vært på besøk på Austigard Grytbakk.

– Det var artig å se hvor bestemor kom fra. Jeg føler at jeg har kommet litt tilbake til røttene, og føler meg hjemme her i Rindal. Det er synd at far døde noen år før vi kom hit, sier Per.

Han liker godt at Rindal har valgt «Tid til å leve» som slagord.

– Vi har tid til å leve, og «tid til å sveve», smiler han. Så kan vi sikkert tolke det som vi vil.

Han er en aktiv bidragsyter i sosiale media, med bilder og historier om hyttelivet og om Rindal, og han får utrolig mange gode tilbakemeldinger på det. Det setter han stor pris på.

Per Kvalviks eget fotogalleri fra Rørdalen:

Hyttetun ved Rørvatnet

Morten Muus-Falck har vært «høttrindaling» hele livet. I barndommen tilbrakte han hver sommer i på besteforeldrenes feriested i Rørdalen, som han nå eier. Det er et idyllisk sted, på et lite nes som stikker ut i Rørvatnet. Med åra har det blitt et helt tun her, med flere hytter og uthus.

Morten er usikker på om det var oldeforeldrene eller besteforeldrene som kjøpte stedet rundt 1930. Han tror det var mer eller mindre tilfeldig at familien bestemte seg for å bygge feriested akkurat her i Rørdalen. For det var neppe særlig mange hytter i Rindal på 30-tallet, og i alle fall ikke i Rørdalen, som var et område med bureisingsbruk på den tida. Tomta ved Rørvatnet var visstnok en del av oppgjøret for en lastebil, forteller han.

Var i Rørdalen i skoleferiene

De første åra var det ei lang reise fra Trondheim, med både båt, bil og til slutt hesteskyss, for å komme seg hit. Men da ble man i alle fall en stund når man først hadde kommet fram. Feriestedet ble naturlig nok brukt mest om sommeren, men han tror at besteforeldrene av og til var her om vinteren også. Det var enklere kår her, sammenligna med det de var vant med i byen, men familien trivdes her.

Morten forteller at familien hans flytta litt rundt i landet da han vokste opp, men han tilbrakte alle skoleferiene i Rørdalen. Her er det mange gode minner.

Lærte om landbruk

Familien, og særlig barna, var mye på nabogården Rørvang. Hver dag gikk de opp dit for å hente et spann med melk til dagens bruk. De kalte gården Moen, etter de som bodde der. Her lærte de om livet på landet, å melke kyr for hånd, separere melka, hesje og kjøre hest. I slåtten var det ekstra mye arbeidsfolk på gårdene, så mang traff mye folk.

Det ble også mange turer i naturen, og her ble interessen for jakt, fiske og friluftsliv vekket.

- Her har jeg både funnet roen og funnet spennende aktiviteter når jeg har ønsket det, sier han.

Hytta som han selv bor i er bygd av tømmer fra et gammelt bur på Simonseten. Her har han holdt en nasjonalromantisk stil. Og han er veldig stolt av dodøra i gangen, som Inga Dalsegg har malt, med alver, hulder og troll. I 2018 holdt han fest her, med avduking av dodøra, musikk, grilling av helstekt gris og bading. Gjestene var en fin blanding av hyttefolk og bygdafolk, forteller han.

Morten Muus-Falck har fire barn, som også har vært mye i Rørdalen i oppveksten. Alle fire har tatt jegerprøven, og er ivrige fiskere og friluftsfolk. Nå er de voksne og spredt rundt i landet, så de er ikke ofte her. Men det hender. 

Selv er Morten her så ofte han kan, særlig på sommeren, når framkommeligheten er best. Familien har hatt en del gjester her, og på det meste var det 36 som overnattet, forteller han.

Godt service- og kulturtilbud

I hans ungdom var ikke Rindal en hyttekommune, da var Rindal stort sett landbruk og idrett. Men det har endret seg. Hyttene har kommet litt etter hvert, og nå er det politisk forståelse for også å tenke på hytteeiernes behov, mener han. Det er ikke alltid hyttefolket har samme behov som lokalbefolkninga. Men han ser for seg at det gjerne kunne har vært flere kontaktpunkter og møteplasser for både hyttefolk og lokalbefolkning, blant annet for å utveksle synspunkter.

Han deltar ofte på konserter og andre arrangementer i Rindal.

- Som hytteeier setter jeg pris på at Rindal har fått et bedre service- og kulturtilbud med åra, som Kulturvøkku og Småtrollvøkku, for å nevne noe.

Kan ta med kontoret hit

Hytta har innlagt vann, og for tre år siden ble det strøm og internettforbindelse. Nå kan han ta med kontoret hit og jobbe mens han er på hytta.

Han synes at man finner alt man trenger her, i alle fall ganske nært, som fiskemuligheter, turterreng og mulighet for bærplukking. Han liker å fiske, og en gang tok han en ørret på 4,6 kg i Rørvatnet, forteller han.

Den store forskjellen på nærområdet i Rørdalen etter at han trådte sine barnesko her er at landbruket har blitt forandret, ellers er det mye som er likt. En del hyttenaboer har han fått, og dem har han et godt forhold til.

- Det er godt miljø her, veldig mye hyggelige folk, både hyttefolk og fastboende, sier han.

Fantastisk badeplass

Rørvatnet har en fantastisk badeplass, og der er det mye folk når det er varmt om sommeren. Det er Haugen gård som har stilt jord til disposisjon og startet opparbeiding av badeplassen. Rørvatnet Vel har tatt over og utvikla det videre, til stor glede for hyttefolket, sier Morten.

Aktiv velforening

Badeplassen ved Rørvatnet ble påbegynt etter initiativ fra grunneierne på Haugen for snart 30 år siden. Etter hvert var det Rørvatnet vel som tok over ansvaret for badeplassen, og utvikla den videre. Det har blitt utrolig fint, med stupetårn, gapahuk, grill, bord og benker, lekeapparater og volleyballbane.

Når det er dugnad på badeplassen møter folk opp i hopetall. Det er både lokalbefolkning og hyttefolk som er med for å holde det fin og ordentlig her. Det er tydelig at alle setter pris på dette tilbudet.

Rørvatnet Vel er ei aktiv velforening med et stort ansvarområde. Det er en "hard kjerne" som legger ned utallige dugnadstimer året rundt, og ellers stor oppslutning om dugnader og arrangementer i velforeningas regi. 

Om sommeren tar de ansvar for badeplassen, og om vinteren tar de ansvar for all løypekjøringa i området. Håvard Norli er den med mest timer på løypemaskina, og han er for tiden leder i velforeninga.

Turhytte med utkikkstårn

Rørvatnet Vel disponerer også den tidligere luftvaktshytta på Garbergsfjellet. Den har blitt ei hjemmekoselig turhytte, som er åpen for alle fjellvandrere, sommer som vinter.

Årets store prosjekt er å bygge på hytta, med en glasskuppel på toppen. Det skal bli en kopi av hytta slik den opprinnelig var da den ble bygd som luftvaktshytte etter krigen. Velforeninga har fått en del økonomisk støtte til prosjektet, og det blir langt ned mange dugnadstimer. Arbeidet skal etter planen bli ferdig i løpet av høsten.

Mange dugnadstimer

Tore Simonset, Arild Haugen og Håvard Norli er blant dem som legger ned flest dugnadstimer for velforeninga. Det har de gjort i mange år, og de gjør det med glede.

Arild og Tore er grunneierne i hvert sitt hyttefelt, og begge har fortsatt tomter til salgs. Det bygges ei ny hytte i området denne sommeren også.

På begge sider av vatnet er det hytter både av eldre og av nyere dato. På vestsida av har hyttene fått strøm, og på østsida skal de snart få det.

Hyggelig å få skryt

Tore og Arild er begge innstilt på å gjøre sitt beste for at hyttefolket skal være fornøyd. De tar små oppdrag som brøyting, snømåking, levering av ved, snekkering, graving og grusing.

De har blitt vant med å få mye skryt av hytteeierne, og det er etter alt å dømme vel fortjent.

- Det er veldig lite klager, og generelt bra stemning. Og det er jo hyggelig å få skryt, selv om det nesten føles i overkant noen ganger, smiler de.