Ung i Rindal

29.09.2020
Aleksander Rognskog i luftig svev på cross-sykkelen.
Aleksander Rognskog i luftig svev på cross-sykkelen.

- Godt å være ungdom i Rindal

Tekst og foto: Øystein Hjelle Bondhus

I Rindal finnes det et stort mangfold av aktiviteter - også for ungdom. Edvard Bolme Fjerstad (18), Anny Synnøve Løfaldli (17) og Aleksander Rognskog (15) bruker alle store deler av fritida si på organisert aktivitet litt utenom det vanlige, og de tre er glade for at man i Rindal finner noe for enhver smak.

- Jeg synes det er et bredt spekter av fritidstilbud i Rindal, med tanke på innbyggertallet. Selvsagt er fotball, handball og kanskje ski de største, men vi har friidrett, vi har motocrosskjørere, vi har kulturskolen og mye annet. Så vi har veldig mye her i Rindal.

Det sier Anny Synnøve Løfaldli. Og 17-åringen fra Bokta får støtte for synet sitt fra både Edvard Bolme Fjerstad og Aleksander Rognskog.

- Det er mye å holde på med her i Rindal. Man kan finne på mye rundt Tjønna, og man har mange forskjellige idretter. Gode friluftsmuligheter gjør at man kan dra på tur hvis man vil, og så har man for eksempel dans nære til i Surnadal, sier Fjerstad, og fortsetter:

- Når tilbudet er så variert finner folk lettere en interesse, noe de liker å holde på med. Da slipper de å bli med på noe de kanskje ikke liker så godt, bare for å få en sosial arena. Så jeg synes det veldig bra at vi i Rindal kan tilby noe annet enn bare det som er standard.

Anny Synnøve Løfaldli og hesten Nefertiti (Foto: Privat)
Anny Synnøve Løfaldli og hesten Nefertiti (Foto: Privat)

Også Aleksander slår et slag for allsidigheten.

- Jeg synes utvalget er bra. Det er mye å velge mellom, og noe for alle. Det er nok mange som er skeptiske og som ikke tør å begynne med ulike ting, men jeg synes folk skal tørre å prøve både motocross, fotball, handball og alt det andre vi har, sier han.

Anny Synnøve sitter i ungdomsrådet i Rindal, og forteller at de hele tiden jobber for at ungdommene i kommunen skal ha et best mulig fritidstilbud.

- Får vi innspill, eller ser at det er mange som savner aktiviteter å holde på med, tar vi det videre inn i ungdomsrådet og til kommunen. Vi har jo nå i koronaperioden virkelig merket «kor tusse» det var å sitte hjemme uten noe å gjøre, så vi prøver å sørge for at folk får holde på med aktiviteter på fritida, sier hun.

- Ja, fritidsmulighetene bidrar til at jeg holder kontakt med folk, og blir godt kjent med dem. Jeg synes det er godt å være ungdom i Rindal, og har det veldig bra her, sier Edvard.

Edvard Bolme Fjerstad
Edvard Bolme Fjerstad

Startet med åttetall ved bilcrossbanen

For Aleksander Rognskog er det motocross som gjelder. Han spilte fotball da han gikk i førsteklassen, men etter det var det slutt.

- Det ble så lite tid til cross, så jeg slutta. Det er «gauar» å kjøre cross, smiler 15-åringen, som bor på Bolmen og går i 10. klasse ved Rindal skole.

Selv om det meste av selve kjøringen hans nå foregår på motocrossbanen på Kvanne i nabokommunen Surnadal, startet crosseventyret til Aleksander i Rindal.

Som 4-åring begynte han nemlig å kjøre åttetall på asfalten ved bilcrossbanen i Rindal. Den gangen kjørte han på det han selv om taler som «en liten Yamaha», nærmere bestemt en PW 80. Nå konkurrerer han i MX Junior med en sykkel på 125 cc.

- Faren min har alltid vært interessert i racing, og han kjørte bilcross før. Da vi så at det gikk an å kjøre motocross på bilcrossbanen, tenkte vi at «Farsken, vi må jo begynne», ler Aleksander.

Han forteller at han kjørte mye i Rindal i starten av crosskarrieren, helt til storebror Mathias skulle over på en større sykkel.

- Da måtte vi uansett til banen på Kvanne, så da begynte jeg også å kjøre mest der.

Aleksander har fått mange gode venner innen sporten, både i lokalmiljøet og i resten av Midt-Norge. I fjor vant han, som 14-åring, Midt-Norsk Mesterskap i klassen for 85cc - en klasse for crosskjørere i alderen 10-15 år.

Denne sesongen var hans første i MX Junior-klassen, som er for kjørere mellom 15 og 18 år. Det er den klart tøffeste klassen med tanke på både antall kjørere og konkurranse, men likevel tok Aleksander, i konkurranse med hovedsakelig eldre kjørere, en imponerende 4. plass sammenlagt.

- Det ble litt sykkelproblem, og det var en del baner jeg aldri har kjørt på før, sier han, og retter blikket mot neste sesong:

- Det jeg har lyst til er å vinne Midt-Norsk Mesterskap neste år. Målet må i hvert fall være å bli topp 3.

Krevende sport

Før trening er Aleksander, far Harald og lillebror Simen, som innrømmer at han foretrekker fotball foran cross, i gang med nøye preparering av de tre cross-syklene Rognskog-familien har med seg til banen på Kvanne.

- Hva slags forberedelser er det snakk om før trening og løp?

- Man må i hvert fall fylle bensin, ler Aleksander.

I tillegg til bensin, hjelper lillebroren til med å smøre kjedene.

- Det gir visst to ekstra hestekrefter. Må ta alt'n fe, sier Aleksander, og smiler.

I sesong blir det 3-4 treningsøkter på crossykkelen i uka, forteller han.

- Resten av dagene driver jeg med fysisk trening.

Skal man hevde seg i toppen, må man nemlig være i god fysisk form.

- Man må ha litt kondis, ja, sier «Alek», som er kallenavnet som pryder sykkelen hans.

Pryder sykkelen gjør også Aleksanders faste nummer, 294. I motocross velger man et nummer før sesongen, og to utøvere kan ikke ha det samme.

- Jeg startet med nummer 75, men sesongen etter var jeg for seint ute med å sikre meg det, så noen andre hadde allerede valgt det. Da ble det 94, men så mistet det også, og det samme skjedde med 194. Jeg er rett og slett for treg med å sikre meg nummer, sier han, og rister smilende på hodet.

Nummer 294 er imidlertid kommet for å bli, forsikrer han.

- Man lærer av feilene sine, så jeg tror nok det blir 294 resten av tida jeg kjører motocross.

Far Harald forteller at det som motocross-pappa hele tida sitter i bakhodet at motocross kan være livsfarlig, og at det derfor er svært viktig å sørge for at man har en god plattform.

- Det jeg tenker, er at man må ha en base av teknikk og ferdigheter i bunnen, og at denne basen alltid må være litt større enn motet, sier han, og legger til:

- «Alek» har mange timer på sykkel, og han har vært med på alt av kurs og samlinger, for å sikre kunnskap fra ulikt hold. Det er rimelig tøft det motocrosskjørerne driver med, både taktisk, teknisk, fysisk og mentalt, så det er en krevende sport.

F.v.: Simen, Harald og Aleksander Rognskog.
F.v.: Simen, Harald og Aleksander Rognskog.

Roser interkommunal ridehall

Mens Aleksander sverger til crosskjøring, bruker Anny Synnøve Løfaldli storparten av tida si på hest. Hun spiller også handball, men det er hestesporten, og spesielt dressurridning, som står hjertet hennes nærmest.

17-åringen går 2. året studiespesialisering ved Surnadal vidaregåande skole, og kommer fra en real hestefamilie.

- Jeg har vært interessert i hest så lenge jeg kan huske, og jeg var vel ett år første gangen jeg ridde, sier hun.

I stallen hjemme hos Anny Synnøve og familien er det akkurat nå fem hester, med en fin blanding ulike hesteraser. For tre år siden kjøpte Anny Synnøve en norsk varmblods ridehest ved navn Nefertiti, etter en egyptisk dronning som levde i det 14. århundre f. Kr.

- Selv om jeg driver mest med dressurridning, bruker jeg hesten til mye. Jeg kjører og rir på tur og på bane, og hopper litt. Så aktiviteten blir veldig allsidig, sier Anny Synnøve, som har dressurtrener hun rir for én gang per uke.

Han tar da turen fra Orkanger og til ridehallen i Surnadal, som Anny Synnøve etter hvert har blitt svært godt kjent med. Ridehallen er interkommunal, og et samarbeid mellom Rindal, Surnadal og tidligere Halsa kommune.

- Ridehallen er utrolig viktig for miljøet. Det er egentlig den som skaper et miljø. Hallen er fullstappa nesten alle helger, og det er fullt av aktiviteter, som kurs og treninger innen grener som kjøring, sprang og dressur. Så ridehallen skaper samhold, sier hun, og deler ut ros til Rindal kommune:

- Jeg synes en slik interkommunal ridehall er et veldig godt alternativ for oss rindalinger. Vi er en såpass liten kommune alene, at vi kanskje ikke hadde klart å skaffe midlene til et slikt anlegg alene. Derfor er det kjempebra at Rindal, Surnadal og Halsa har gått sammen for å lage et så fint anlegg, som kan brukes på så mange ulike måter.

Selv om mye av den organiserte aktiviteten skjer i den interkommunale ridehallen, trener Anny Synnøve hesten sin mye hjemme i Rindal.

- Ja, vi har veldig fine turmuligheter i Rindal, så vi får drevet mye med turridning. I tillegg får jeg hjelp av faren min, som kjører hesten en del. Siden vi har ridebane selv får jeg brukt den en del, og det hjelper meg å utvikle meg videre.

Satser på dressurridning

Hver måned holder Anny Synnøve kurs for barn i alderen 8-12 år. Der er det vanligvis med både rindalinger, surnadalinger og noen fra Kristiansund. I tillegg satser hun altså på dressurridning selv.

De siste årene har det blitt lite konkurrering, forteller Anny Synnøve.

- Ja, i fjor var det en bakterie som gikk Norge rundt hos blant annet hester, og i år er det koronaen som har satt en stopper for det. Så da har det blitt litt får konkurranser, men jeg har som mål å komme meg ut og ha en god sesong neste år.

Og hva legger Anny Synnøve i «en god sesong»?

- Det er en sesong der jeg får mye stevneerfaring, og samtidig klarer å få noen gode resultater. Akkurat det kommer litt an på hvilken klasse jeg starter i, for jeg har planer om å gå opp til middelsnivå neste år, sier hun.

Nivåene i dressurridning er slik at man begynner i lette klasser, som igjen er delt inn i Lett A til Lett D. Lett D er det aller enkleste nivået, mens Lett A er det vanskeligste innen Lett-nivået.

Deretter kommer Middels-nivåene, som går fra C (lettest) til A (vanskeligst), og det er opp hit Anny Synnøve planlegger å komme seg neste sesong.

- Derfra går stigen oppover med Vanskelig A og B, og helt oppover til Grand Prix-klassene, som er man kjenner fra blant annet OL, sier hun.

Anny Synnøve beskriver det å drive med hest som ren terapi.

- Når jeg kommer inn i stallen, gir det meg ro. Har jeg en dårlig dag eller har mye å gjøre på skolen, klarer jeg å legge alt fra meg når jeg kommer inn i stallen. Det er lite som slår samspillet med et dyr på 400 kilo, som du skal klare å ha kontroll over, sier hun.

Fotballdommer på tredje året

Edvard Bolme Fjerstad er noe såpass sjeldent som en 18-åring som har valgt å bli fotballdommer. Til vanlig går han 3. året studespesialisering ved Surnadal vidaregåande skole, men på fritida er det fotball det går i.

Innen breddefotballen er mangel på dommere, og vanskeligheter med å rekruttere unge dommere, velkjente problemer. For Edvard startet alt med et klubbdommerkurs hjemme i Rindal.

- Jeg likte det kurset veldig godt, så da jeg senere ble spurt om jeg ville ta rekruttdommerkurs gjorde jeg det.

Rekruttdommerkurset Edvard tok skulle egentlig bli arrangert på Orkanger, og han innrømmer at han vurderte om han skulle droppe hele det relativt omfattende kurset, som går over flere kvelder, da han fikk beskjed om at det ble flyttet til Trondheim.

- Ja, jeg vurderte hele greia, men jeg gjennomførte kurset, og det har jeg ikke angra på.

Nå er Edvard inne i sin tredje sesong som dommer, og selv om han bare er 18 år, er han assistentdommer i 4. divisjon menn senior. I tillegg dømmer han Gutter 19 - samme klasse som han selv også spiller i.

- Det går godt å dømme folk som er like gamle som meg, man må bare være fokusert og gjøre de arbeidsoppgavene man skal. Man kan ikke la seg påvirke, det er bare å holde seg rolig når folk kommenterer, sier han.

Edvard bare smiler når han forteller om en del av kommentarene han kan få i løpet av en kamp.

- I 4. divisjon får jeg jo gjerne kommentarer om at jeg bare er en liten pjokk, men det er ikke noe jeg bryr meg om. De bør jo ikke bruke energi på meg, men heller konsentrere seg om å spille fotball.

Setter pris på dommermiljøet i Rindal

Foreløpig satser Edvard like mye som fotballdommer og fotballspiller, men han legger ikke skjul på at han trives veldig godt som kampleder.

- Det er gøy å styre fotballkamper, og man møter mange trivelige dommerkolleger, som man dømmer sammen med. Så lærer man seg litt underveis hva det er lurt å gjøre, og får erfaring for hver kamp man dømmer, sier han.

Det var Øyvind Dalen, dommeransvarlig i Rindal IL, som fikk Edvard på trua til å ta rekruttdommerkurset. Edvard forteller at det er ekstra gøy å dømme kamper der hele dommertrioen er fra Rindal.

- Øyvind, Stian Grytbakk og jeg har fått enkelte kamper der vi har vært en dommertrio med bare rindalinger. Det er stas, sier han, og forteller at han setter pris på det gode dommermiljøet i Rindal.

Edvard trekker også fram Ole Johnny Løfald, som representerer Rindal IL som assistentdommer i OBOS-ligaen - landets nest øverste nivå for herrer.

- I tillegg har vi en del klubbdommere, så vi har en del dommere her i kommunen. Det føles også som om det er flere dommere og flere kurs i fotballkretsen nå enn da jeg begynte som dommer. Men vi er fortsatt ikke mange nok, sier han.

18-åringen, som er russepresident ved Surnadal vidaregåande skole 2020/21, forteller at han har ambisjoner som dommer.

- Målet er å komme seg så høyt opp i divisjonssystemet som mulig, og å bli så god man kan.

Edvard innrømmer at det kan provosere litt ekstra når man, som dommer med god kjennskap til regelverket, spiller kamp der dommerne gjør noe feil.

- Ja, det er klart, man føler litt mer på det, siden man kan reglene. Da blir man jo litt forbanna, men man må bare holde det inni seg og spille videre.

For å krangle med dommerkollegene, det er ikke aktuelt.

- Nei, jeg orker ikke begynne å diskutere, når jeg spiller har jeg mer enn nok med meg selv, ler Edvard.