Har flyttet firmaet til Rindal - er i gang med å utvide

06.04.2021
Bjørn Vevang utenfor Rindal prestegård, der han bor.
Bjørn Vevang utenfor Rindal prestegård, der han bor.

- Man må være litt ydmyk, ta det pent i starten og lære underveis

Tekst og foto: Øystein Hjelle Bondhus

Etter at han jobbet noen år i begravelsesbyrå i Stjørdal, lovet Bjørn Vevang seg selv at han skulle gjøre det igjen, dersom han fikk sjansen. I slutten av januar 2020 fikk han spørsmål om å ta over Surnadal og Rindal Begravelsesbyrå, som han nå har flyttet til Rindal og er i ferd med å utvide.

Som kantor er det naturlig at man blir godt kjent med det lokale begravelsesbyrået, og slik var det også for Bjørn Vevang. I forbindelse med en begravelse 22. november 2019 møtte han Palmer Vikan, daværende daglig leder av Surnadal og Rindal Begravelsesbyrå.

- «Du har verdens beste jobb», sa jeg til ham, minnes Vevang.

Vikan ba ham bli igjen litt etter seremonien, og avslørte at de var på utkikk etter noen som kunne ta over.

To måneder etter dette møtet, takket kantoren ja til å ta over byrået, og i februar 2020 begynte han å hjelpe til i forbindelse med seremonier. Deretter har det gått radig:

I mai begynte Bjørn i en stilling i begravelsesbyrået, og på tampen av 2020 ble det utvidet til hel stilling. For få uker siden byttet Bjørn og Palmer roller, slik at det i dag er Bjørn som er innehaver og driver.

- Jeg tar over et byrå, som er drevet av familiene Meisingset og Vikan i 40 år. Så man må være litt ydmyk, ta det pent i starten og lære underveis. Det får jeg en veldig fin mulighet til nå, sier Bjørn Vevang.

Palmer Vikan er fortsatt ansatt i firmaet, mens kona Anna Brit har pensjonert seg.

- Det at Palmer er med videre er jeg utrolig glad for. Og selv om Anna Brit er pensjonist, er hun eksperten, med ekstremt mye kompetanse, og vi kan spørre henne hvis vi lurer på noe, sier Vevang.

- Det er blitt et rindalsfirma

Etter Vevangs overtakelse av Surnadal og Rindal begravelsesbyrå er byråets hovedkontor flyttet til Rindal.

- Ja, det er blitt et rindalsfirma, smiler Bjørn, og forteller at han også er i ferd med å utvide.

Det er det flere grunner til. En av dem er for å være med på å ta et slags oppgjør med høye priser og uryddige prislister i bransjen.

- Vi skal ikke profilere oss som et lavprisbyrå, men det er på tide at det blir litt fokus på dette, for bransjen har fått være i fred i alle år. Det er en del dyre aktører, og begravelser trenger ikke være dyrere enn det må, sier Bjørn.

Den viktigste grunnen til utvidelsen er imidlertid å skape et bærekraftig yrkesliv for de ansatte.

- I Virke Gravferd er det en uskreven regel at har du 140 begravelser i året, kan det dekke tre hele stillinger. Byrået vårt har rundt 100 seremonier i året i Rindal og Surnadal. I tillegg har vi hatt 10-15 oppdrag i året i Halsa kirke i Heim kommune, så det er også et naturlig omland for oss, sier Vevang, og fortsetter:

- Vi kan ikke fortsette som før, det blir for hard belastning på den enkelte. I dette yrket har man døgnvakt, og med dagens situasjon er det slik at har du ikke vakt, har du bakvakt. Det går ikke i 20-25 år til.

Bjørn Vevang har fått bygget om garasjen til kistelager, der det etter hvert skal lagres rundt 40 kister.
Bjørn Vevang har fått bygget om garasjen til kistelager, der det etter hvert skal lagres rundt 40 kister.

Med kistelager i garasjen

For å finne en mer holdbar situasjon over tid, må byrået utvide omland, slår Bjørn fast.

Ett av de konkrete grepene han nå gjør, er å opprette fem avdelingskontorer. Vevang har allerede ordnet med lokaler i Halsa og Trondheim, og han er på jakt etter lokaler i Orkanger, samt garasjer til to bårebiler i Rindal.

Navnet Surnadal og Rindal begravelsesbyrå beholdes i de to kommunene, mens firmaet vil gå under det nye navnet Vevang Gravferd i Orkanger og Trondheim.

- Målet er å kunne bli fire fulltidsansatte, og skape en mer levelig arbeidssituasjon, sier Bjørn, som roser næringslivet i Rindal.

- Det er så godt å ha folk fem minutter unna, som er så positive og gjør så godt arbeid.

Han trekker spesielt fram Njål Fiske. Med det Bjørn omtaler som «utsøkt arbeid», har Fiske nemlig bygget om garasjen på prestegården, der Bjørn, samboeren Anne Østeggen og deres felles datter Saga (2) bor. Garasjen skal nemlig bli kistelager.

- Det har ikke vært en bil inni der i det hele tatt siden vi kom hit, ler Anne.

Hun jobber i Skatteetaten, og ønsker å fortsette å ha det samboerparet beksriver som et litt mer normalt arbeidsliv enn det Bjørn har, som kantor og innehaver av begravelsesbyrå.

Bjørn selv har jobbet i høytidene hvert eneste år siden 1996.

- Jeg har vært veldig lite tilgjengelig, med den belastninga det påfører andre og meg selv. Men det er det ikke så lett å se, når man trives, sier han.

Når det gjelder kistelageret i garasjen, forsikrer Vevang naboene:

- Det er viktig å understreke, at selv om det kommer mange kister og ut inn der, er det aldri folk i dem. Det vil nok bli biler fram og tilbake, og utstyr og kister inn og ut, men ikke noe annet.

Bjørn, Anne og dattera Saga, som går i Øvre Rindal barnehage. Foreldrene er fulle av lovord om både lokalene og de ansatte der.
Bjørn, Anne og dattera Saga, som går i Øvre Rindal barnehage. Foreldrene er fulle av lovord om både lokalene og de ansatte der.

Avstressende å ha kort vei til alt

Litt av planen til Bjørn og Anne med å flytte frå Trondheim til Rindal, var at tilværelsen skulle bli litt roligere.

- Det ble den ikke, smiler Bjørn, før han skynder seg å legge til:

- Men det er en annen form for travelhet her. Det er ikke til å stikke under stol at når man skal ta over firma, og utvikle det, legger man tida si der. Det går i arbeidsdager på 15 timer, og samtidig har jeg jo kjempelyst til å fortsette som organist.

Vevang er nemlig fortsatt tilsatt som kantor i Rindal.

- Det lar seg kombinere, men ikke i like stor grad som før. Det er mye man vil holde på med, men av og til må man ta et valg. Jeg ser for meg å fortsette i en liten deltidsstilling, for jeg har ikke lyst til å slutte helt med å være musiker, da mister jeg for mye. Samtidig har jeg spilt så mye at jeg ikke trenger holde på med det hele tida lenger, sier han.

Anne forteller at hun synes det er veldig fint å bo i Rindal, og at hun opplever det å ha Tid til å leve som beroligende.

- Det å bo med kort vei til alt, som vi gjør, er veldig avstressende. Når man har tilgang til kjøpesentre, som i Trondheim, flytter man jo bare gjøremålene sine rundt hele uka. Det å ikke ha den samme tilgangen, gjør at alt oppleves veldig enkelt, sier hun, og innrømmer smilende:

- Samtidig er det jo godt at Extra har åpent til klokka 23 om kvelden.

For Bjørn kan det å ha Tid til å leve beskrives slik:

- Vi er opptatte av mange av de samme tingene her, som i byen, men når man kommer inn i et annet miljø, farger det også helhetsopplevelsen av det du står i. Hadde jeg hatt de samme dagene i byen hadde jeg ikke trivdes så godt som jeg gjør i Rindal, sier han, og forteller at han som gammel skiløper gjerne skulle vært flinkere til å bruke skiløypene.

- Men bare det å vite at det er i nærheten, og at jeg ser fjellene når jeg står opp - selv om jeg ikke legger merke til dem hver morgen - gir en annen inngang til livet og dagen.