– Noe å glede seg til

Tekst og foto: Sigrid Skjølsvold

Elever fra ungdomstrinnet på Rindal skole er i gang med et byggeprosjekt ved Igltjønna. De setter opp et naust til skolens robåter og kanoer.  

Seks elever valgt å bli med på dette prosjektet i høst. Fem av dem er i gang denne dagen, sammen med lærer Anne Forsberg Røen og Kjetil Storholt fra MerBygg. Byggeprosjektet en av mange valgmuligheter i skolens «Tid til å leve»-ordning.

Elevene har to «Tid til å leve»-timer (TTL-timer) i uka. Det er den tida de skal bruke på byggeprosjektet, men denne gangen får de lov til å holde på hele dagen, slik at de kommer ordentlig i gang. Det er tydelig at ingen av dem har noe imot det. Lærer Anne Forsberg Røen forteller at de har hatt matpause med pølser og brød ved Tjønna, for ikke å kaste bort tid på gå helt bort til skolen i lunsjpausen. Og de hadde nesten ikke tid til å spise pølsene heller. En av elevene foreslår at de gjerne kan ta en hel dag her i neste uke også...

Næringslivet stiller opp

Skolen har fått i gang dette prosjektet i samarbeid med tre lokale bedrifter. Rindalshytter har tegnet naustet, Talgø Møre-Tre leverer materialene og MerBygg er altså med på selve byggingen.

Kjetil Storholt er imponert over innsatsen til elevene. Han synes det er positivt at de som har interesse for praktisk arbeid får prøve seg på å sette opp et helt bygg. De har blant annet lært å måle opp diagonalene, slik at huset blir helt rett. Den kunnskapen sitter nok i resten av livet.

SFO ved Rindal skole har ønsker seg et naust ved Igltjønna i mange år, et samfunnsnyttig prosjekt, som vil gjøre skolens båter og kanoer mye mer tilgjengelige ved vannet.

I fjor fikk skolen innvilget prosjektmidler fra fylkeskommunen til samarbeid mellom skole og næringsliv, og da ble det mulig å realisere planen. Nå er arbeidet altså i gang, ikke minst takket være det gode samarbeidet med lokale bedrifter.

Det begynte med «En bedre skole for alle»

Rektor Jon Brønstad og TTL-ansvarlig Gjertrud Kvam forteller at «Tid til å leve»-timene har sin opprinnelse fra tidlig på 2000-tallet, og et prosjekt som het «En bedre skole for alle»

På den tida registrerte lærerne et til dels dårlig miljø på ungdomstrinnet. Det var flere faktorer som spilte inn og som gikk ut over trivselen ved skolen, samtidig som den såkalte A-blokka, som huset mesteparten av ungdomstrinnet, var nedslitt, forteller rektor Jon Brønstad.

Noen av lærerne bestemte seg for at de måtte gjøre noe for å snu trenden. Det ble satt i gang et arbeid for å bedre skolemiljøet, og samtidig forberede bygging av en ny ungdomsskole. Lærergruppa reiste rundt på befaringer i andre kommuner, blant annet på Inderøya, for å finne inspirasjon.

Det kom fram at elevene i Rindal følte at de selv hadde liten innflytelse over hverdagen, at lærerne bestemte alt. Gjennom «En bedre skole for alle» fikk elevene velge en større del av undervisningen selv.

I 2001 søkte skolen om unntak fra loven, for å få mulighet til å legge inn flere valgfrie timer i skolehverdagen. Dermed fikk de en voldsom ressurs. Blant annet ble tysk-faget lagt inn som en del av de valgfrie timene, og man klarte å få til to slike valgfrie skoletimer hver dag i starten. Elever som var interessert i musikk kunne få flere musikktimer enn de obligatoriske, for eksempel. Den gangen var omfanget på de valgfrie timene mye større enn det er i dag.

Gjertrud Kvam var med på prosjektarbeidet helt fra starten. Hun forteller at skolen allerede da hadde sporadisk samarbeid med næringslivet, og det var også noe av bakgrunnen for prosjektet.

Jon Brønstad forteller at arbeidet med «En bedre skole for alle» la mye av grunnlaget for den nye ungdomsskolen i Rindal, som sto ferdig i 2008.

Senere har ressursen hatt flere navn. En tid het det «Profa», senere «MOP» (Motivasjon og programfag). Så kom Rindal kommune sitt prosjekt «Tid til å leve», og de valgfrie timene i skolen fikk navn etter det. I forkortet versjon kalles det TTL-timer. I dag er dette ei økt, altså to skoletimer, hver uke gjennom hele skoleåret. Ressursene som brukes på TTL-timene er fundamentert på utdanningsvalget, forklarer rektor Jon Brønstad. Det erstatter blant annet det som mange godt voksne husker som utplasseringsuka på ungdomsskolen.

Velger fire ganger i året

Hvert skoleår har fire TTL-perioder, og hver periode varer i åtte uker. Elevene velger altså tema fire ganger i året. Noen blir fort lei, andre kan finne ut at de har valgt feil, men da har de alltid et nytt valg etter åtte uker. Og hvis de er veldig fornøyde med valget sitt, da har de mulighet til å velge det samme for en ny periode.

Skolen oppfordrer elevene til å prøve litt forskjellig. De kan gjerne velge noe de har lyst til å bli god i, eller noe de ikke har prøvd før. Det er viktig at de får oppleve mestring. Det er også fint om de velger noe fysisk, eller noe praktisk.

De av elevene som er mye opptatt med trening eller hobbyer på fritida har mulighet til å velge arbeidsplan i TTL, slik at de kan gjøre unna leksene mens de er på skolen, og får bedre tid til aktivitetene på fritida.

I tillegg kreves det at alle skal ha vært innom næringslivet i minst en TTL-periode i løpet av ungdomsskolen. Mange elever velger mest mulig næringsliv, særlig de som trives med praktisk arbeid. Det finnes mange eksempler på at elever har lagt grunnlag for sommerjobb, og ikke minst for endelig yrkesvalg, gjennom de valgfrie timene på Rindal skole.

Det er også lagt inn noen TTL-timer på mellomtrinnet. Der kan elevene også få mulighet til å bli utplassert i yrkeslivet, men da bare på kommunale arbeidsplasser. Utplassering i det lokale næringslivet er forbeholdt ungdomsskolen, slik at man ikke risikerer å «bruke opp» den samarbeidsressursen, sier Jon Brønstad.

Skolen legger stor vekt på å tilpasse TTL-valgene for de enkelte. Det kan være enkelte elever som allerede på ungdomsskolen har helt klart for seg hva de vil bli, og da prøver skolen å legge til rette slik at de får flest mulig TTL-perioder som er relevante for det yrket.

Utallige muligheter

TTL-timene kan inneholde så mangt. Det kan være idrett, spill, kunst og håndverk, spansk, klatring, skyting eller bueskyting, friluftsliv, programmering eller innsats for andre, for å nevne noen eksempler. Elevene kan også komme med ønsker selv. Skolen bruker lærere som har kompetanse på de ulike områdene, eller det leies inn profesjonelle instruktører.

I tillegg har skolen klart å legge til rette for gjennomføring av ulike kurs, som trafikalt grunnkurs, jegerprøven og landbruksavløserkurs. I vår ble det også gjennomført skogbrukskurs for de som ønsket det, på forrige skoleårs 10. trinn. Omtrent halvparten av elevene på trinnet valgte å gjennomføre skogkurset, der de lærte om vedlikehold og bruk av motorsag, felling og skogplanting.

TTL-timene er utvilsomt et lyspunkt i hverdagen for mange av elevene. Det er noe de gleder seg til, som fremmer læring, motivasjon og mestring.

I TTL-timene blandes aldersgruppene, med unntak av de tilfellene hvor enkelte trinn må ha et bestemt fag i en av TTL-periodene. 8. trinn må ha data i den første TTL-perioden sin, slik at det er felles for hele trinnet. 9. trinn skal igjennom en periode med utdanningsvalg, som alle må være med på, og 10. trinn er ikke med på den siste TTL-perioden. Ellers blandes grupper fra alle de tre trinna, noe som selvsagt medfører både fordeler og ulemper. Men når de som samles er motivert for å holde på med de samme aktivitetene så blir det stort sett veldig bra.

I årets første TTL-periode er 8. trinn opptatt med data. Tilbakemeldingen er at de synes det er litt kjedelig, og at de gleder seg til å få velge selv. 

9. og 10. trinn har fordelt seg på ulike aktiviteter, der 11 er uplassert i bedrift. En er på Auto R-65, en på A.Kvam, ei på Coop Extra, to på RBL, en på Midt-Norsk Autolakk, to i barnehage, en hos Polaris Nordmøre og en hos Ingolv Moen. En elev har fått plass hos Nordlund maskin, hvor han skal være tre hele dager. Da gjøres det slik at han tar igjen skolearbeidet som han går glipp av de dagene i løpet av de andre TTL-timene. Noen ganger blir det gjort på den måten, hvis det fungerer best for bedriften.

Seks elever er med på bygging av naustet ved Igltjønna. Dette prosjektet regnes også som en arbeidslivsreatert aktivitet, og det gjennomføres som nevnt i samarbeid med tre lokale bedrifter.

Åtte elever har valgt ballspill denne gangen. Fem har valgt arbeidsplan, altså at de gjør unna leksene på skolen. Fire har valgt brettspill og kortspill. Ei har valgt å bruke TTL-timene på dypdykk på biblioteket, og en er på Trollbanen og spiller golf. Et stort spekter av aktiviteter, med andre ord.

Retter en stor takk til næringslivet

Gjertrud Kvam berømmer det lokale næringslivet for at de tar imot elevene. I denne TTL-perioden har alle elevene fått komme til den bedriften de har ønsket seg. Det har hendt at bedrifter har sagt nei av ulike grunner, men da har de også sagt at de må spørre igjen senere.

Skolen vil rette en stor takk til det lokale næringslivet som tar imot elever år etter år.

Elevene får kanskje ikke prøve så mye hver gang de er ute i bedrift, men det er også stor nytte i å være med og se hvordan ting fungerer på arbeidsplassene. Mange av bedriftene ser nytten i å hjelpe til med dette, og at det kanskje resultere i nye dyktige arbeidstakere om noen år.

Det har vært mange prosjekter med snekkering opp gjennom åra. Lekehuset på barnehagen er et slik prosjekt. Elever har også bygget en garasje utenfor skolen, og flere gjeterbuer og busskur. Dette har også vært gjennomført i samarbeid med næringslivet, og det må nevnes at mange pensjonister har vært med og hjulpet til i tillegg.

God omdømmebygging

Jon Brønstad synes det er bra om elever som kommer opp i videregående opplever at det har fått et minst like godt tilbud på ungdomsskolen i Rindal, som medelever fra andre kommuner. Flere har fortalt at de opplever det slik, og mange har ikke minst sett nytten av de valgfrie timene i etterkant. Det bidrar kanskje også til framsnakking av hjembygda.

Gjertrud Kvam forteller at hun brenner for dette arbeidet. Hun har sett hvordan elevene vokser på å få prøve seg på nye oppgaver og oppleve mestring. Hun tror at TTL-timene er med på å gi elevene ei positiv holdning til hjembygda. Det er verdifullt å ha med seg videre i livet, og kanskje får de lyst til å komme tilbake hit når de er ferdige med utdanninga.

Hun blar i en rapport fra «En bedre skole for alle» i 2003. Der finner hun et gammelt visdomsord som er gjengitt i forordet:

«Det er to varige gaver vi kan gi barna våre. Den ene er røtter, og den andre er vinger»